Et viktig spørsmål for forskerne var om sjøpattedyr og mennesker er konkurrenter i matfatet - eller om det er nok sjømat til alle. Denne nye kunnskapen har lenge vært etterspurt fra både næring, politikere og forvaltning.
Sjøpattedyr spiser 25 millioner tonn – vi fisker 4,2
– Vi delte havområdet inn i tre regioner; området rundt Island, området Grønlandshavet og Norskehavet, og til slutt Barentshavet, sier forskningssjef ved HI, Mette Skern-Mauritzen i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet. I regnestykket inngikk en rekke ulike faktorer som hvor stort næringsbehov de ulike dyrene har, hvor mange de er, og hvilke arter de foretrekker på menyen.
Store hvaler foretrekker små plankton, seler er glade i både plankton og fisk. Kombinasjonen av kunnskap og feltdata ble så brukt i ulike modeller for å regne ut den totale biomassen sjøpattedyrene spiser. Biomasse er den samlede vekten av alle byttedyrene.
Resultatene viste at sjøpattedyr konsumerte:
Totalt spiser altså hvaler og seler omtrent 25 millioner tonn i året. Hva så med oss mennesker?
Vi fisker:
Det vil si at vi fisker nesten 4,2 millioner tonn i det samme området.
Størst konkurranse i matfatet i Norskehavet
– I motsetning til sjøpattedyrene, fisker vi hovedsakelig etter arter som er høyere oppe i næringsnettet, sier Skern-Mauritzen i meldingen.
For der blåhvalen gladelig forsyner seg med plankton, som er langt nede i næringskjeden, så fisker vi gjerne rovfisk som torsk. Det er langt færre av dem enn av plankton, som finnes i store mengder. Likevel viser resultatene at det kan være en viss konkurranse om godene mellom oss.
Men her fant forskerne klare regionale forskjeller.
– Potensialet for at sjøpattedyr og mennesker havner i direkte konkurranse med hverandre, er størst i området Grønlands- og Norskehavet. Årsaken til det er at fiskeriene her høster lenger ned i næringskjeden. Her fiskes det mest pelagisk fisk som sild og kolmule. Konkurranse er mindre sannsynlig i Barentshavet, sier forskningssjefen.
Spiser mer enn før
Forskerne fant også at sjøpattedyrenes matkonsum er i endring, sammenlignet med tidligere studier.
De ser ut til å spise mer og i andre områder enn før.
– Vi tror dette skyldes flere ting på én gang. For det første ser vi at hvalbestandene er i bedring, etter å ha vært langt nede på grunn av den historiske hvalfangsten, forklarer Skern-Mauritzen. – For det andre er økosystemene i nord i hurtig endring.
– Dette betyr at det blir flere hvaler, og de sprer seg utover et større område enn før. De kan gå lenger nord, fordi havtemperaturen stiger. Dermed blir mer sjømat spist av sjøpattedyr, og kanskje i områder der de ikke har vært før.
Må tas hensyn til i forvaltningen
Endringene i sjøpattedyrenes konsum må bli tatt hensyn til i forvaltningen av de aktuelle havområdene, mener forskerne.
– For å sikre god fiskeriforvaltning i disse tider, når økosystemene er i så hurtig endring, bør man ta hensyn til at også sjøpattedyrenes livsmønster er i endring. De står for et ikke ubetydelig uttak, sier forskningssjef Mette Skern-Mauritzen.
Og avslutter:
– Vi ser også et behov for mer forskning der våre tall tas videre i økosystemmodeller, for å kunne gjøre en nærmere vurdering av om fiskeri påvirker sjøpattedyrene og motsatt. Denne studien viser at da kan det være lurt å prioritere området Grønlandshavet-Norskehavet.
Referanser:
Skern-Mauritzen, M., Lindstrøm, U., Biuw, M., Elvarsson, B., Gunnlaugsson, T., Haug, T., ... & Víkingsson, G. (2022). Marine mammal consumption and fisheries removals in the Nordic and Barents Seas. ICES Journal of Marine Science.
https://academic.oup.com/icesjms/advance-article/doi/10.1093/icesjms/fsac096/6594656?login=true
