🐋 Hvorfor driver Norge med hvalfangst?
Norge driver med hvalfangst fordi det anses som en bærekraftig og ansvarlig utnyttelse av en viltlevende ressurs i norske farvann. Vågehval, som er den mest tallrike hvalarten i området, har en stabil bestand på rundt 150 000 individer i Nordøst-Atlanteren ifølge Havforskningsinstituttet. Norge valgte å reservere seg mot det internasjonale forbudet (IWC, 1986) og gjenopptok fangsten i 1993, med strenge nasjonale reguleringer og vitenskapsbasert kvotefastsettelse. For 2025 er kvoten satt til 1406 dyr, men det fanges som regel rundt 500 dyr årlig – noe som viser at fangsten skjer med stor forsiktighet. Antallet individer av bestanden har vært relativt stabil siden tellingene startet i 1996, dette indikerer at den nåværende fangsten er bærekraftig, og dermed ikke utgjør en trussel for bestanden. Alle fartøy må følge krav til dyrevelferd og rapportering. Med dette kombinerer Norge en lang kystkultur med moderne forvaltning, og viser at bærekraftig hvalfangst kan være et ansvarlig bidrag til matproduksjon og naturbruk.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Regjeringen.no
⚖️ Er hvalfangst bærekraftig?
Når vi ser på hele livssyklusen og produksjonsmetodene for ulike proteinkilder, viser forskning at bærekraftig fangst av vågehval i norske farvann kan være både mer dyrevennlig og miljøvennlig enn mange av de kjøttproduktene vi ellers spiser. Hvalen lever fritt i naturen hele livet, og dør raskt og effektivt ved bruk av moderne granatharpun – en metode som ifølge Veterinærinstituttet fører til umiddelbar død i 80–90 % av tilfellene. Samtidig krever hvalfangst verken kraftfôr, vannforbruk, antibiotika eller store arealer, slik som storfe-, svin- og kyllingproduksjon gjør. Havforskningsinstituttet bekrefter at vågehvalbestanden i Nordøst-Atlanteren er stabil (om lag 150 000 dyr), og fangsten skjer innenfor fastsatte, vitenskapsbaserte kvoter. Rapporter fra FAO og NIBIO viser også at landbasert husdyrhold har høyere klimaavtrykk og utfordringer knyttet til dyrevelferd. Norsk hvalfangst gjennomføres på en ansvarlig måte og under streng kontroll, og kan derfor anses som en etisk og bærekraftig proteinkilde.
Kilder: Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NIBIO, FAO, Regjeringen.no,
🍽️ Hva er verdens behov for protein med tanke på global befolkningsvekst?
Verdens befolkning er forventet å passere 9,7 milliarder innen 2050, noe som vil gi en dramatisk økning i behovet for protein. Ifølge FN og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) må matproduksjonen øke med opptil 70 % for å møte etterspørselen. Tradisjonell kjøttproduksjon alene vil ikke være bærekraftig nok, da den legger stort press på jord, vann og klima. Eksperter peker derfor på at bedre utnyttelse av marine ressurser, som fisk og – i noen tilfeller - sjøpattedyr som vågehval, kan være en del av løsningen. Hvalkjøtt, som kommer fra ville dyr og ikke krever oppdrett eller fôr, har et lavt økologisk fotavtrykk og gir store mengder næringsrikt protein per individ. Så lenge fangsten skjer bærekraftig og vitenskapsbasert, kan det bidra til et mer variert og miljøvennlig matsystem i framtiden.
Det er et uttalt ønske fra forskere og politikere at for å dekke verdens matbehov for fremtiden, så må mer av maten vi spiser komme fra havet, hvalkjøtt kan være en del av dette bidraget.
Kilder:
🌱 Hvordan sammenlignes hvalkjøtt med andre proteinkilder når det gjelder bærekraft og dyrevelferd?
Sammenlignet med tradisjonelle kjøttkilder som storfe, gris og kylling, er vågehvalkjøtt fanget i norske farvann, både mer bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig. Hvalen lever hele livet fritt i havet, uten behov for fôr, antibiotika, vannforbruk eller inngjerding, noe som reduserer klimaavtrykket betraktelig. Ifølge data fra klimaforskning, har hvalkjøtt et betydelig lavere utslipp per kilo sammenlignet med storfekjøtt, som er blant de mest klimabelastende proteinene. I tillegg unngår man mange av utfordringene knyttet til industrielt husdyrhold, som trengsel, transport og slaktestress. Fangsten av vågehval skjer i småskala av kystflåten. Det er strenge krav til dyrevelferd og fangstmetode, og kombinerer bærekraftig ressursutnyttelse med respekt for dyret. I og med at fangsten er strengt regulert og vitenskapsbasert, er hvalkjøtt dermed en av de mest ressurs- og miljøvennlige animalske proteinkildene vi har tilgjengelig.
Kilder:
☣️ Er det skadelige giftstoffer i hvalkjøtt?
Hvalkjøtt fra vågehval fanget i norske farvann inneholder generelt lave nivåer av miljøgifter, og, prøver og undersøkelser viser at kjøttet som trygt for konsum. Ifølge analyser fra Mattilsynet og NIFES er gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i hvalkjøtt rundt 0,15 mg/kg – godt under grenseverdien på 0,5 mg/kg for fisk. Det som derimot kan inneholde høyere nivåer av miljøgifter som dioksiner og PCB, er spekket, ettersom disse stoffene er fettløselige. Derfor anbefales det ikke å bruke urenset hvalspekk som mat uten særskilt behandling. Det er heller ikke tradisjon for å spise spekket i Norge. Helsemyndighetene gir, i likhet med med enkelte andre sjømattyper, råd til gravide og ammende om å være forsiktige med inntaket, på grunn av potensialet for opphopning av metylkvikksølv. Samlet vurdert er vågehvalkjøtt en trygg, næringsrik og lavt forurenset proteinkilde for de fleste, så lenge man følger de generelle kostholdsrådene.
Kilder:
🌊 Hva skjer i havet hvis vi ikke regulerer hvalbestanden?
Hvis hvalbestanden øker uten regulering, kan det forstyrre balansen i marine økosystemer. Sjøpattedyr spiser 25 millioner tonn fisk og plankton årlig, mens vi mennesker fisker 4,2 tonn. Hvaler spiller en viktig rolle i havets næringskjeder, men en overbestand kan føre til økt konkurranse om matressurser som krill og småfisk, noe som kan påvirke andre arter negativt. For eksempel kan en stor hvalbestand redusere tilgjengeligheten av byttedyr for fisk og sjøfugl, og dermed påvirke hele økosystemet. Derfor er det viktig med bærekraftig forvaltning av hvalbestanden for å opprettholde økologisk balanse i havet.
